Adventsbudskap fra sogneprest dom Albert Maczka

Kjære troende! I dag begynner Adventstiden, tiden da vi reflekterer over glemte spørsmål, forventningens tid, håpets tid. Jesu sterke ord i dagens evangelietekst kan virke overraskende på oss. Kanskje er det vanskelig å ta imot hans ord, kanskje tar vi ikke imot dem i det hele tatt. Vi unngår dem så vi ikke foruroliges og mister nattesøvnen. Men vil Kristus skremme oss? Sikkert ikke.

Adventstiden er jo gledens tid og forventningens tid. Vi venter på Frelserens komme. Jesu sterke ord er heller ment som formaning til omvendelse. Disse Kristi ord  som vi leser på første Adventssøndag - det vil si på begynnelsen av det nye kirkeåret - oppfordrer oss til å våke. Dette er en oppfordring til å begynne noe på nytt, annerledes enn i fjor. Med det nye året blir oss gitt en ny tid som vi skal utnytte og være påpasselige  at vi ikke kaster bort.

Hva betyr det at vi våker, at vi er oppmerksomme?

Jeg våker – betyr at jeg er  et menneske med samvittighet.

Samvittighet er kraften i mennesket som oppfordrer eller hindrer ham til å handle. Dette skjer ikke på grunn av eventuelle konsekvenser, straff, belønning eller bedømmelse. Nei, dette skjer ved å erkjenne handlingens indre sannhet og verdi. Det mennesket som vil  og kan være tro mot sin samvittighet, har en indre ro, følelsen av sikkerhet, fordi det vet at det handler godt.

Jeg våker betyr at jeg ser min neste, hennes rettigheter, behov og godhet.

Dette var  tjenerens hovedoppgave i dagens evangelium: våke over husholdsarbeidere og hele huset.

Jeg våker betyr at jeg er ansvarlig.

Man stoler på et ansvarsfullt menneske. Man vet at han utfører sine plikter, sogar de han ikke må utføre, men som burde blitt gjort. Et slikt menneske kaster ikke bort tiden når han skal handle, og forventer ikke at andre skal overta hans ansvar. Han viser et selvstendig initiativ til å handle, og er villig til å ta på seg byrder, når situasjonen krever dette.

Dagens Evangelium, som er inngangen til Adventstiden, viser oss nettopp et slikt menneske.

Det handler ikke bare  om engasjement i arbeidslivet, samfunnet eller familien. Alt dette er naturligvis viktig, men må allikevel vike for vårt engasjement som har å gjøre med Guds rike. Dette har alltid forrang og er viktigst.

Ofte gjør vi et skille mellom det som angår  himmelen og det som angår jorden. Men Gud vil jo at mennesket allerede her på jorden begynner å virkeliggjøre Guds rike. Gud vil at vi lever et liv preget av fred, ro, rettferdighet ,sikkerhet og velstand. Han er villig til å hjelpe oss ,ved å gi oss det som er nødvendig. Vi må derfor våke for a kunne utnytte disse mulighetene.

Derfor vender Jesus seg til de troende ved begynnelsen av det nye kirkeåret og Adventstiden: Våk ,vær på vakt!

La oss derfor våke og være på vakt!

Menneskesønnen, verdens frelser, vil helt sikkert komme. La oss i håp og glede vente på hans komme.

Deres sogneprest og generalvikar dom Albert Maczka