En forberedelse til fastetiden

Trenger vi å forberede oss til noe som i seg selv er en forberedelse? I Den katolske kirkes liturgi før 1970 var de siste tre søndagene før askeonsdag en oppbygging til selve fastetiden, der menigheten kunne forberede seg på den kommende innsats. Slik er det ikke lenger, men vi bør allikevel forberede oss slik at vi har en plan når askeonsdag kommer, sier sogneprest Egil Mogstad.

 

Jesu fristelse. Lukas 4, 5-8. Gustave Doré 1866.

Tre ting er verdt å tenke gjennom: Hva vil jeg avstå fra, hva vil jeg lese av åndelig litteratur, og hva vil jeg delta i.

Kirken har klare<link http: www.katolsk.no nyheter fastemandat-for-tromso-stift-2013 external-link-new-window external link in new> forskrifter for fastetiden. I tillegg til å følge disse, kan vi tenke over hva vi vil avstå fra av underholdning, sier p. Egil. Jeg tenker da spesielt på TV og internett, det gjelder både den rene underholdningen, sosiale medier og nyhetsstrømmen som det er lett å bli avhengig av. Å begrense seg her koster nok de fleste av oss mer enn å avstå fra kjøtt på bestemte dager. 

Når det gjelder åndelig litteratur, kan vi la oss inspirere av ordensfolkets måte å lese bibelen på, den såkalte lectio divina. Jeg vil foreslå at man velger én av bibelens mange bøker, og leser denne meditativt i fastetiden. Det er en god ting å avgrense seg, og heller gå i dybden enn å gape over for mye. Ellers har jo St. Eystein bokhandel et rikelig utvalg av litteratur som egner seg i faste- og påsketiden.

Vi kan også utfordre oss selv ved å forlate sofakroken til fordel for messe, påfølgende sakramental tilbedelse og skriftemål på torsdager. Og hver fredag i fastetiden blir det korsvei i forbindelse med messen, forteller p. Egil.

De tre søndagene før fasten ble i den gamle liturgien kalt Septuagesima, Sexagesima og Quinquagesima. <link https: en.wikipedia.org wiki septuagesima external-link-new-window external link in new>Les mer