Fra Trondheim til Seljumannamesse

På 900-tallet, da den kristne irske prinsessen Sunniva og følget hennes drev i land på øya Selja ved Stadt, på flukt fra den hedenske storkaren som ville tvinge Sunniva til giftermål, var det mer sannsynlig at skyene hang tungt ned over Stadtlandet enn at solen skinte.

 

I klassisk vestlandsk gråvær og regn gikk vi nylig sammen med en gruppe på 55 pilegrimer på den steinete stien som fører langs nordsiden av øya frem til stedet hvor Sankta Sunniva, Norges første helgen, led martyrdøden sammen med følget sitt. Rosenkransbønnen ga rytme og stødighet over de glatte steinene og gjennom det våte graset.

Den årlige messen til Sunnivas minne skulle feires i de gamle ruinene fra benediktinerklosteret som ble reist på 1100-tallet. Det slo oss at det måtte bli litt av en utfordring å gjennomføre dette i regnværet. Men som ved et mirakel ble det oppholdsvær akkurat den timen messen varte.

Sunniva inspirerer oss med sin tillit og sin sterke tro, sa presten i sin preken. Uten dette kunne hun ikke ha lagt ut på båtferden som legenden forteller om, uten årer eller seil for å la seg føre av vær og vind dit Gud ville at hun skulle komme.

Over kirkeruinen ruver berget med hulene der Sunniva og følget hennes slo seg ned i følge legenden. Bare en er åpen nå, for da de irske flyktningene så båter legge ut fra fastlandet, ba de om at Gud måtte redde dem fra en vanhellig død. Et voldsomt ras ble utløst, og slik led de martyrdøden. I den ene hulen som fortsatt står åpen, fant Olav Trygvasson etter mange år Sunniva like hel  som om hun bare sov, forteller legenden. Han bygget en kirke utenfor hulen som vi ser ruiner av i dag.

Selja er Norges første pilegrimsmål, og vi vet at Hellig Olav  knelte i bønn her i 1015. Stedet har en sjelden kraft som trekker mange til seg, og ingen drar uberørt herfra.

Etter messen hadde vi god tid til å spise vår medbragte niste og bli kjent med de andre pilegrimene. De fleste var fra Vår Frue menighet i Ålesund, med sogneprest Ole Martin Stamnestrø og kapellan Waldemar Jachymczak. Fra Santa Sunniva menighet i Molde  kom sogneprest Marcelin Rediu med en gruppe fra menigheten. De øvrige var  fra St. Paul menighet i Bergen, St. Olav menighet i Oslo og fra St. Olav menighet i Trondheim var vi to. Det ble også tid til å vandre rundt i ruinene og klatre opp til hulen, før båten tok oss inn til fastlandet.

Vi anbefaler på det varmeste en pilegrimstur til Selja og Seljumannamesse, selv om reisen dit ikke er den aller enkleste. Minnedagen for den hellige Sunniva er 8. juli. Selv valgte vi å kjøre bil fra Trondheim via Gudbrandsdalen, og så over til Stryn hvor vi overnattet på det sjarmerende gamle Visnes hotell. Det var en stund siden vi hadde sett Snøhetta trone på Dovrefjell, og det grønne Vågåvatnet. Denne dagens høydepunkt ble Gamle Strynefjellsveg, som er en av Norges vakreste turistveier.

På vei hjem overnattet vi i Ålesund. Dermed ble det messe i Vår Frue kirke, og gjensyn med noen av våre nye bekjentskaper. Det var en stor glede å være på Vestlandet igjen, mellom fjord og fjell.

Les mer om Selja og den hellige Sunniva av vår fremste kjenner Ragnhild Aadland Høen.