Han er oppstanden!

Så er endelig Påsken kommet. Vi har strevet oss gjennom lidelseshistorien. På Skjærtorsdag var vi med under fotvasking og feiringen av aftensmåltidet, og vi fulgte Kristus inn i Getsemane. Alteret ble stående nakent tilbake. Under Langfredagens feiring er alteret fortsatt nakent og høytiden blir feiret a capella. Orgelbruset har stilnet. Kun den menneskelige stemmen bærer musikken gjennom lidelsen.

Lørdagen er alt stille. Verden har stoppet opp. Kristus er død og begravet og vi mennesker kan bare vente og håpe. Så møtes vi igjen utenfor kirken i nattemørket rundt Påskebålet. Det store Påskelyset velsignes, tennes og bæres inn i kirkerommet, og så kommer ropet vi har ventet på: Lumen Christi! - og vi svarer: Deo Gratias! Årets lengste vigilie rulles ut rundt oss: prisningshymne til lyset, de syv lesningene med bønner og gradualesalmer, velsignelse av vannet, helgenlitaniet og eukaristien. Vi våker i fellesskap og er der når Kristus igjen er oppstanden og i blant oss

Vi er rikt velsignet, vi i denne lille menigheten her på kanten av verden. Vi har prester med evne og vilje til å gjennomføre ritualene, vi har en kantor som bærer musikken på sine skuldre, vi har akolytter og altertjenere som er på riktig sted til riktig tid i denne Herrens Dans rundt alteret slik at vi kan få leve med i dette mysteriet enda en gang. Takk til Dom Albert, vår sogneprest, takk til pater Fredrik som kom hit fra Roma for å feire Påske med oss, takk til Egil som er her fra Paris, takk til Ulf vår kantor, takk til alle som leste og som bar og som hentet og sørget for at alt var på riktig sted til riktig tid. Sammen danset vi Herrens Dans. Kristus er sannelig oppstanden!