Nå nærmer vi oss den andre søndagen uten felles messe, og to uker uten hverdagsmesse og felles Korsvei i Fastetiden.

Det er tungt, men kanskje kan Herren selv vende dette til det gode? Kanskje oppdager vi hva messefeiringen betyr i vårt liv? Kanskje gjenoppdager vi at dette er hjertet og sentrum i våre liv?

Som prest opplever jeg at min bønn for menigheten blir tydeligere og sterkere, og får også forsikringer pr. nett og telefon om at bønnen skjer begge veier…

Vi vet ikke hvor lenge dette kommer til å vare, vi vet ikke om, som enkelte antyder, dette kommer til å forandre samfunnet vårt og livene våre videre fremover, også etter at denne akutte krisetiden forhåpentligvis er over. 

Men nå, mens vi avventer den videre utviklingen, la oss holde fast ved hverandre i bønnen og ta vare på hverandre. 

Messen feires fortsatt hver dag i St. Olav, for alle og med alle, selv om det synlige fellesskapet for tiden ikke er mulig.

I Den Hellige Ånd samles Kristi Legeme i enhet med sitt Hode, Kristus, og trer frem for Faderen: Ved Ham og med Ham og i Ham tilkommer deg, Gud, allmektige Fader, i Den Hellige Ånds enhet all ære og herlighet fra evighet til evighet. Troens Mysterium!

Deres sogneprest