Isabel er opprinnelig fra Filippinene. Hun kom til Norge, nærmere bestemt Bergen, for å spesialisere seg som orthodontist. Spesialisert ble hun, og hun ble også forelsket, så grundig at hun slo seg ned i Norge for godt.

Hun er født i 1957 og vokste opp i Manila der hun fikk sin utdannelse ved en katolsk klosterskole og senere ved Det Filippinske Universitet. Etter seks år og en fullført tannlegeutdanning dro hun som nevnt til Bergen for å spesialisere seg i orthodonti, og der venten skjebnen. Isabel og Terje ble viet i 1986, først borgerlig i Bergen - med daværende p. Bernt, nå Biskop Bernt Eidsvig, som vitne, og senere kirkelig i San Francisco. Terje er også tannlege, og sammen driver de en tannreguleringsklinikk på Heimdal. Isabel er en estetiker, hun elsker vakre ting, også vakre tenner, og elsker jobben sin. Hun har funnet seg godt til rette i Norge og har tre barn som alle har fløyet redet for å studere.

Hennes forhold til Kirken har alltid vært levende og viktig for henne. Hun forteller at selv som barn gledet hun seg til søndagsmessen. Det var selvfølgelig for henne å bli involvert i kirken her i Trondheim. Med god støtte av sin mann har hun i flere år vært sakristan for den engelske messen kl 18 på søndager og hun har allerede sittet én periode i menighetsrådet i St. Olav. Hun gjør også en uvurderlig innsats for å hjelpe og støtte prestene i deres hverdag.

Som medlem av menighetsrådet har hun mange saker hun brenner for.

Hun ønsker seg større integrering av de forskjellige nasjonalitetene i menigheten. Hennes drøm er at polakker, nordmenn, vietnamesere, ja alle de over 100 nasjonalitetene i menigheten, kan feire messe og delta i de forskjellige arrangementene sammen - og ikke hver for seg som det nå gjerne blir. Den engelske messen er et fint møtested for mange nasjonaliteter, så bruk den! 

Integrering blir lettere rent praktisk når vi får et større kirkerom, så Nye St. Olav Domkirke er svært viktig og hun tar gjerne på seg en aktiv rolle for å samle inn penger til dette prosjektet.

Hun er opptatt av at Kirken har et godt tilbud til ungdommene etter at de er konfirmert. Uten et slikt tilbud kan det lett bli at de "konfirmeres ut av kirken" heller enn inn i den. Hun ser gjerne at menighetsrådet og NUK i Trondheim møtes så snart som mulig for å få klarlagt hva de unges behov er.

Hun ønsker også at St. Olav ansetter en vaktmester i prestegården. Som hun sier, "Prestene burde slippe å være vaktmestre på fritida si. De trenger både hvile og privatliv."

Isabel inrømmer at savnet etter en filippinsk prest er stort, og hun håper at når  og hvis vi får flere prester i menigheten vil den neste bli filippinsk.

Til slutt sier hun med et sjarmerende smil: "Ikke glem å be! Kirken og prestene trenger våre bønner såvel som vår praktiske støtte." En flott oppfordring til oss alle!