Oljevigselsmessen skal, når det er mulig, feires på Skjærtorsdag, men som Biskop Bernt kommenterte i sin preken: "De som skrev rubrikkene kjente ikke til geografien i Trondheim Stift". Skulle alle prestene vært i Trondheim på Skjærtorsdag, hvordan ville det da gå med Skjærtorsdags messene rundt om i stiftet?

Oljevigselsmessen er en betagende messe. Det er den eneste gangen i året vi ser alle stiftets prester samlet og tenker på dem spesielt. De er Guds arbeidere, i hverdag som i helg, i glede som i sorg. De har forsaket familie og et vanlig liv for å feire messen og være tilstede for de troende når de trengs. De er svært travle menn, ofte ensomme, men sjelden alene. Biskopen oppfordrer oss til å be for dem, for som han sa: "Uten våre bønner blir deres gjerning umulig." Biskopens preken var spesielt rettet mot  prestene. Han minnet dem på at vi nå er i Barmhjertighetens år, og at de må vise barmhjertighet, ikke bare i ord, men også i gjerning og i sitt daglige virke. Til sist minnet ham dem på at meningen med deres arbeid er å glede Gud, ikke seg selv.

Oljen blir båret frem i prosesjon tidlig i messen og plassert på et lite bord foran alteret. Vigslingen finner sted mot slutten av messen, og så bæres oljene ut, igjen i prosesjon. Prestene kan så fylle sine oljeskrin og ta med seg til sine menigheter rundt om i stiftet. Sogneprest Egil Mogstad forteller at årets krismaolje vil ha en spesiell funksjon, det er den som vil bli brukt til å vigsle alteret i den nye Domkirken når den står ferdig utpå høsten.