Påskehøytiden begynner først på Påskemorgen, og varer i åtte dager, til og med søndagen etter Påskemorgen. Det er disse åtte dagene som kalles Påskeoktaven. (Fra latin ‘octave’ = åtte). Påsken har derfor to søndager, Påskesøndag og Hvitesøndag.

Denne andre søndagen i påsken kalles fra gammelt av Dominica in albis – hvitesøndag. Alle som var blitt døpt Påskenatten bar hvite klær hele denne uken, og kledte seg i vanlige klær igjen først etter hvitesøndagen. 

Søndagen er også kalt St. Thomas søndag, fordi evangelie-lesningen den dagen handler om Thomas tvileren. Fortellingen der han insisterte på å få legge fingrene i Jesu sår skal ha skjedd åtte dager etter oppstandelsen, altså på Hvitesøndag. 

Det å feire oktaver i forbindelse med høytidene utviklet seg fra det 5. til det 8. århundre. Oktaver ble feiret blant annet for påske, pinse og jul, og i middelalderen ble det ofte observert oktaver for flere av de mest kjente helgenene. Tallet åtte fikk en viktig symbolsk betydning som tallet for evighet, og gravkirker ble ofte bygget som oktogoner. Den nærmeste for oss i Trondheim er oktogonen i Nidarosdomen, som opprinnelig ble bygget for å omsluttet graven til Hellig Olav.

Pave Johannes Paul II erklærte i år 2000 at Hvitesøndag skal feires som Søndagen for gudommelig nåde.