Tyske pilegrimer til Olsok også i år!

Det er tredje året at P.Heinz Josef Catrein kommer til Olsok med en gruppe pilegrimer fra Tyskland. På bildet er det pilegrimer fra tidligere år som undrer seg ved bekransningen av Hellig Olav. "Tenk at protestantene gjør noe sånt!"

Vi sendte noen spørsmål til p.Heinz Josef, og midt i travelheten var han så snill å ta seg tid til å svare.

Hvor mange ganger har du kommet til Trondheim med pilegrimsgrupper for å feire Olsok?

Dette er mitt tredje besøk i anledning Olsok. Hvert år hadde jeg en liten gruppe pilegrimer med meg: slektninger, venner fra ordenen eller medarbeidere. Min kjærlighet til Olsok har sine røtter i den tid jeg var sogneprest i Levanger. Dermed hadde jeg ansvar for kapellet i Stiklestad og de praktiske forberedelsene til valfarten.

Hva er det som gjør mest inntrykk på tyske katolikker når de deltar i Olsokfeiring her?

Det som gjør mest inntrykk er kirkens internasjonale miljø. Kirken er ikke så fargerik i Tyskland. Det som fascinerer i tillegg er at den tyske kirken  er  mindre konservativ når det gjelder liturgi. En høymesse med vietnamesiske ministranter,  prektige messehagler,  røkelse og korsang gjør inntrykk. Det er noe annet.  For mine landsmenn er dette et møte med verdenskirken. De setter pris på den åpne atmosferen, gleder seg over samtaler og nyter ikke minst den vakre byen og den fine naturen de får på kjøpet.

Hvordan reiser dere, hvordan bor dere? 

Vi reiser med fly og bor hos Birgittasøstrene. P. Olavs leilighet er vårt herberge i byen.

Er pilegrimstur til Trondheim noe du annonserer som et tilbud folk kan melde seg på, eller blir det til på en annen måte? 

Det er ikke noe offisielt arrangement. Jeg tar det  som en del av min ferie og tar med meg folk  som ikke krever for mye av meg.  Det er også  viktig at disse menneskene har en forståelse for det kirkelige liv. Noen ble  også nysgjerrige.  Jeg forteller mye om Norge og noen vil gjerne se med egne øyne det de har hørt om.

Hva er det som gjør at du vil komme tilbake for tredje gang?

Det er en personlig kjærlighetshistorie til Trøndelag, St. Olav, Trondheim og menighetene jeg fikk lov til å virke i. Alt dette  har en fast plass i mitt hjerte. Jeg har arbeidet i Norge i 23 år og fant mange venner innenfor og utenfor kirken.  Jeg forlot ikke landet frivillig.  Det var et kall til andre oppgaver som gjorde at jeg måtte reise. Det å komme tilbake er alltid et møte med gamle venner.