Vår menighet rundt om i Sør-Trøndelag: Støren og Oppdal

St. Olav Domsogn omfatter mer enn St. Olav domkirke i Trondheim. Det feires messer hver måned på Oppdal, Støren, Ørlandet, Frøya og Løkken Verk. Websidens redaksjon har vært med til noen av disse messene.

Camilla og noen av hennes familie i Støren Kirke

P.Piotr i samtale med menigheten på Støren

Rafel leser teksten i Støren kirke

Mor og barn i Fagerhaug kirke i Oppdal

Menigheten i Oppdal

Herlige unger i Oppdal

En kald lørdag ettermiddag tidlig i januar reiste jeg sammen med p.Piotr Ostafin sørover til Støren. Der får domsognet leie den gamle åttekantede trekirken som ligger til høyre for veien når man suser sørover, <link https: no.wikipedia.org wiki external-link-new-window external link in new>Støren kirke. Jeg har passert den mange ganger og tenkt at den kirken burde jeg besøke en dag. Nå hadde dagen kommet. Messen skulle starte kl.16, og vi ankom med 15 minutters margin, tid nok til å tenne lys og for p.Piotr til å kle seg til messen.

Det bor mange katolikker på Støren og i dalene omkring, de kommer hovedsaklig fra Polen, Latvia og Litauen. De fleste jobber ved Norsk Kylling AS. Vanligvis har folk fri på en lørdag ettermiddag og 20-30 deltar i messefeiringen, men denne lørdagen var kyllingfabrikken i full drift etter alle fridagene i jula, så det var bare 10-12 mennesker til stede. Messen var på polsk og det ble sunget mange polske julesanger.  Det var iskaldt i den gamle trekirken, men til tross for kulde og liten menighet så sang de så det runget i de gamle plankeveggene. 

P.Piotr hadde noen minutter etter messen til å prate, men så var det bare å komme seg av gårde til neste messe kl 18 i Oppdal. 

I Oppdal leier stiftet <link http: www.oppdal.kirken.no external-link-new-window external link in new>Fagerhaug Kirke. Også her var det iskaldt denne lørdagen, men igjen ble vi tatt imot av glade og varme mennesker som hadde kommet seg ut på lørdag kveld for å delta i messen. Dette var også en polsk messe og igjen sang vi polske julesanger. Etter messen var det nok en gang tid til å veksle noen ord før vi satte oss i bilen og dro tilbake til Trondheim. 

Felles for alle jeg snakket med var stor takknemlighet fordi de fikk anledning til å feire messen, men de skulle alle gjerne hatt mer tid til samvær etterpå, og kanskje en kopp kaffe sammen. På Støren var det ikke tid fordi vi måtte dra videre, og i Oppdal ble det for sent på kvelden. I begge menighetene var det mange småbarn til stede. Jeg ble slått av foreldrenes hengivenhet til messen og Kirken. Det var som sagt iskaldt, det var lørdag kveld og ungene var trøtte. Det ville vært fint å kunne tilby dem litt mer tid og litt mer varme.