Alt var ikke bare lett i Norge på begynnelsen, ikke minst fordi hjemme i Polen satt hans kjære kone med to små barn, og han savnet dem alle tre. Etter to måneder kom de på besøk. De reiste med buss fra Krakow. Det tok 52 timer non stop med to barn på 5 og 8 år. Heltemodig! Savnet av familien, mangel på skattekort og tilsvarende høyt skattetrekk i begynnelsen fikk ham til å lure på om det ikke var like greit å returnere til Polen, men langsomt bedret tingene seg og etter noen år flyttet hele familien til Norge. Nå bor de godt i Skjetnemarka og Jozef har en bra jobb i Skanska som han trives med. Ungene er godt integrert i norsk skole og samfunn og snakker flytende både norsk og polsk. I tillegg har flere av Jozefs svogere kommet til byen, så familien er ikke alene i dette fremmede landet.

Som gode katolikker ville de selvfølgelig finne en kirke da de kom til Trondheim. Domkirken var tydeligvis en kirke, men det ble fort klart for dem at det ikke ble feiret katolsk messe der. Etter hvert fant de veien til St. Olav. For ti år siden var det kanskje en eller to messer på polsk i året, og det hendte at den lille gruppen polakker som møtte opp ble stående og vente på en prest som aldri nådde fram. Dette har bedret seg i de siste årene, og han setter stor pris på at det feires messe på polsk hver søndag.

Jozef har, tro mot sitt navn, gjort mye praktisk arbeid for kirken. Dette er hans tredje periode i menighetsrådet. Han har vært med på å pusse opp kapellet bak kirken og hente og montere kristusalteret fra Polen. Han har bygget den flotte krybben vi beundrer hver jul, og han er fast med som grill-mester på menighetenes sommerfester og som medhjelper på alle dugnader. Resten av familien er også aktive, som ministranter og kateketer i den polsktalende delen av menigheten. Han vil være med i menighetsrådet for å representere den store andelen polakker som vår menighet er så heldige å ha, og fordi han føler at han kan gjøre en god tjeneste for kirken.

Når han ser framover er det viktigste byggingen av nye St. Olav domkirke, både fordi den gamle kirken er i så dårlig forfatning og fordi det er nødvendig med en kirke som har plass til flere mennesker. Han vil gjøre alt han kan for å støtte og stille opp der det er nødvendig i dette arbeidet og han gleder seg til den dagen den nye kirken kan tas i bruk. Den dagen blir en festdag for oss alle!