Olav Haraldson falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Han hadde tapt kampen for kongedømmet og for kristningssaken - trodde mange. Kongens lik ble smuglet av lojale bønder fra Stiklestad til Kaupangen i Trondheimen og gravlagt på en sandmæl utenfor byen. Det var viktig å skjule kongens døde legeme for hans fiender, som var vel vitende om at en død konge kan være like problematisk som en levende. Folk i byen fikk likevel nyss om kongens gravsted, og de som var Olavs kvinner og menn søkte graven hans. Snart gikk det rykter om at mirakler skjedde ved graven, og at et overnaturlig lys ble sett der ved nattestid. Ryktene svirret om at Olav var en hellig mann. Disse ryktene ble så hardnakket at 3. august 1031, ett år etter hans død, ble det bestemt å åpne graven og undersøke liket. De som var til stede var Biskop Grimkjell, som Kong Olav hadde bragt til Norge for å ha hovedansvaret for kristningen av landet, hele riksstyret samt Alfiva, mor til danskekongen Svein som da hadde tatt over kongemakten. I følge Snorres Olavssaga var liket uten tegn til forråtnelse, hår og skjegg hadde vokst og fra Olavs legeme steg en vidunderlig duft. Alfiva skal ha uttalt at "sent råtner lik i sand", men det var ingen tvil blant de norske høvdingene eller hos Biskop Grimkjell: Olav var en hellig mann. Liket ble lagt i et skrin og fraktet fra sandmælen til St. Klementskirken, byens første kirke, og plassert på høyalteret der. 3. August feires Olavs translasjon, eller helligkåring. Olavs ry som helgen bredte seg som ild i gress og snart vandret skarer av pilegrimer til Nidaros.

Danskekongen Svein måtte trekke seg tilbake. Olavs sønn Magnus (den Gode) som var til fostring i Russland, ble hentet hjem og hyllet som konge, og det var han som først reiste en liten trekirke over graven. Denne ble ombygget i stein av hans nevø Olav Kyrre, og det var begynnelsen på Domkirken vi har i dag. Det er ingen tilfeldighet at kirken står der den står. Sandmælen der Olav først ble gravlagt ligger i dag under høyalteret i Nidaros Domkirke. Olavs død vant for landet det Olavs liv ikke hadde klart, Norge ble kristnet.