Askeonsdag 26. februar

Askeonsdag har tradisjonelt vært en dag hvor man minnes menneskets dødelighet. I Den katolske kirke inneholder liturgien utdeling av askekors. Askeonsdag er også starten på fasten. Les mer..

Asken kommer fra palmegrener fra fjorårets palmesøndag, som blir brent kort tid før askeonsdag, gjerne sammen med tidligere års hellige oljer. En geistlig tegner et kors med aske blandet med litt vann på pannen til hver enkelt av de troende, mens han sier noen ord som minner om menneskets dødelighet og/eller behovet for omvendelse. Det tradisjonelle formularet er «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv; gjør bot så du kan ha evig liv».

Asken kan også drysses i korsform over den troendes hode, og dette ligger nærmest den eldste form benyttet i riten. For dette minner mest om den gamle tradisjonen med å drysse aske på hodet som et symbol på anger overfor Gud. Bot er i Bibelen (både i GT og NT) flere ganger knyttet til faste, til og med dryssing av aske på hodet.

Det tidligste bevis for skikken er fra en liturgisk bok skrevet i Mainz ca. 960, og den ble gjort universell i den katolske kirke av pave Urban II i 1091. I katolsk tradisjon er askeonsdag en faste- og abstinensdag, hvilket betyr at de troende skal spise minst mulig, og helt unngå kjøtt.

Fastebudet gjelder alle fra fylte 18 til fylte 59 år; abstinens, påbudet om å avstå fra kjøtt, gjelder fra fylte 14 år.

Kirkeloven foreskriver at askeonsdag og langfredag skal overholdes som faste- og abstinensdager for hele Kirken. Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig. Abstinens vil si at vi gir avkall på kjøtt. Abstinensloven påligger den som har fylt 14 år. Fasteloven binder den som er myndig inntil fylte 59 år. Sykdom og andre spesielle omstendig­heter kan gi unntak fra disse lover.

Dagen før askeonsdag kalles på folkemunne feit-tirsdag (Mardi Gras, Martedi grasso), og er avslutningen av den folkelige karnevalstiden.