Pilegrimsferd har fått et veldig oppsving i våre dager, og den nye praksisen tar mange former. I jakten på tradisjoner man kan støtte seg på, er det lett å ty til ytre effekter. Pilegrimen kler seg for eksempel i middelalderlignende kostymer, med hatt og stav som blir tillagt spesiell symbolverdi. Eller man erklærer at veien er målet. Den erkjennelse som vandreren oppnår underveis er viktigere enn det hellige stedet man vandrer mot.

Fra en katolsk synsvinkel blir dette mangelfullt som grunnlag for valfart til et hellig sted, og behovet har meldt seg for en avklaring av hva som bør kjennetegne en katolsk valfart.

Anger og bot var ofte motivet for en pilegrimsferd, forteller kansellist i Trondheim stift Unn Madsø som var en av deltakerne på seminaret. Ikke sjelden var det mennesker med alvorlige sykdommer som dro på pilegrimsferd, og som håpet at ferden ville bidra til helbredelse. Kjærlighet til en helgen var også et viktig motiv. Og ikke minst kom folk for å takke for helbredelse fra sykdom.

Det skriftlige materialet som planlegges skal være en støtte for katolikker og andre interesserte som skal dra på valfart, og som ønsker å gi den et innhold i henhold til den gamle kristne tradisjonen. I første omgang kommer et hefte om Olsok-valfart, deretter en bok om valfart i Norge og Norden, forteller Unn Madsø.