Sr. Anne Bente Hadland samtaler her med Sr. Else-Marie som har malt ikonene:

Sr. Else-Marie, du er mesteren for korsveien til nye St. Olav kirke, en korsvei som består av 14 ikoner med scener fra Jesu siste dager i Jerusalem. Den adskiller seg litt fra den korsveien vi tradisjonelt finner i katolske kirker. Kan du si litt om den?

Jeg kaller det nå en pasjonsandakt, jeg da, en vandring med Jesus gjennom hans lidelse, død og oppstandelse. Denne korsveien innledes med aftensmåltidet. Det er viktig. Her kommer Jesus med avskjedstalen til sine nærmeste hvor han forklarer sitt liv og sitt offer, hvorfor han i det hele tatt er kommet til verden. Så følger fotvaskingen som det ypperste eksempel for oss på et liv i Jesu etterfølgelse. 

Litt andre aksenter enn i den "vanlige" korsveien, altså...

En korsvei har opp gjennom historien vært mange ting. I middelalderen da denne andaktsformen tiltok i popularitet, var det mange varianter - alt fra syv til 30 scener eller stasjoner. Det var først og fremst fransiskanerne som spredte den. Først på 1700-tallet ble den klassiske korsveien, slik vi kjenner den med 14 stasjoner, fastlagt. Og den er igjen et uttrykk for den tidens fromhetsliv. 

Hvordan skiller din korsvei seg fra denne? 

Altså "min" korsvei, er jo ikke min, den er fra Novgorod-skolen, og er en fremstilling av Jesu lidelse, død og oppstandelse i to prosesjonsikoner med 8 ikoner på hver. De ikonene befinner seg forøvrig i Nasjonalgalleriet i Oslo. De er fra det 15. århundre. 

Vi finner belegg for alle scenene i evangeliet. De går ut fra evangeliet. Det gjør ikke den klassiske korsveien. Ikke noe galt i det, forsåvidt - men det står ikke noe sted at Jesus faller tre ganger under korset, for eksempel, eller at Veronica rekker ham svetteduken. Det interessante er jo imidlertid at det også i vår tid kommer nye korsveier.

 Si litt om dette! 

Korsveien er og har, så lenge den har eksistert, vært en populær andakstform i beste forstand, og det finnes også i dag ulike varianter. Johannes Paul II laget for eksempel en skriftnær korsvei i 1991 som han brukte flere ganger under langfredagsgudstjenesten i Colosseum, og som også har vært brukt av Benedikt XVI. 

Korsveien skal som alle andre andaktsformer være en hjelp til å fordype seg i troen og komme nærmere Kristus og trenge inn i hans budskap. Av og til kan jo nettopp nye former og uttrykk være en impuls til dette. Så jeg håper og ber om at denne nye korsveien til nye St. Olav kirke skal være et bidrag til nettopp dette.