Hun har studert jus og psykologi og jobber som juridisk rådgiver i NAV innen områder som omfatter barnebidrag, sykepenger, uførepensjon osv.
Da hun kom tilbake til Trondheim i 2012 flyttet hun igjen til Byåsen, bokstavelig talt tilbake til sine røtter, og der, mellom Lianvannet og Kyvannet, bor hun sammen med sin familie. Med fire barn, mann, to hunder og full jobb blir det liten tid for hobbyer, men hun er glad i å lese om troen og kirken. Hun forteller at mye slik litteratur kan hentes ned fra internett, og bøkene til Wilfred Stinesen anbefaler hun for alle. I tillegg spiller hun piano når tiden tillater det.
Kirken er svært viktig for Trude. Det at hun er katolikk er et bevisst valg. Hun konverterte i 1996 i Vor Frue menighet i Tromsø og har vært aktiv i menigheten der, både som medlem av menighetsrådet og i katekesen. Disse erfaringene fra Tromsø vil sikkert være til god hjelp når hun nå har latt seg velge inn i menighetsrådet i St. Olav.
Det er mange gode grunner for at Trude ønsker å sitte i menighetsrådet. Hun mener at det å vise engasjement er viktig. Ingenting skjer av seg selv som hun sier, det må være mennesker som er villig til å engasjere seg, om det er i koret, i katekesen, i forberedelse av kirkekaffe eller i menighetsrådet. Hun synes ikke det er nok bare å komme til messen, en må også være villig til å yte noe selv. Den som er med og trekker lasset får masse igjen for det. En lærer folk å kjenne, får nye og gode venner, en får innsikt i prosessene i kirken, forstår hva som skjer og hvorfor det skjer. Alt dette gir en tilhørighet som er verdifull sier hun.
I menighetsrådet ønsker hun å bidra med det hun kan. Som jurist og akademiker, og med norsk som morsmål, ligger mye av hennes styrke i det at hun kan uttrykke seg godt både skriftlig og muntlig og i tillegg har hun innsikt i juridiske prosesser. Alt dette kan komme godt med i de mange og varierte oppgavene et menighetsråd må behandle. Rådet vet tydeligvis å verdsette hennes styrker, hun ble valgt til sekretær allerede på første møte.
Trude er svært fornøyd med oppstarten av arbeidet, spesielt roser hun sognepresten Dom Albert for at han organiserte en hel dags opplæring, der de nye medlemmene fikk satt seg inn i hvilke oppgaver de har og hvilket lovverk de må forholde seg til. Alt dette tegner godt for det nye menighetsrådet! Tromsø savner nok Trude, men vi i St. Olav i Trondheim er takknemlige for at hun nå valgte å komme «hjem».