I Eritrea hadde Yosef jobbet som sveiser, og etter at asylsøknaden var innvilget begynte han i praksis som sveiser i et privat firma samtidig som han lærte seg norsk. Men med tre – snart fire småbarn og en kone som startet tidlig på jobb ble arbeidsdagen som sveiser umulig å gjennomføre, og etter hvert søkte han seg inn på helsefaglig utdanning i voksenopplæringen mens han fortsatte å studere norsk. Han fikk praksis ved Tiller sykehjem, både i norsk og sykepleie, og oppnådde fagbrevet i 2010. Etter ti år i Norge snakker han svært godt norsk og har nesten full stilling ved Heimdal hjelpetjeneste. Han forteller at de gamle og syke han besøker venner seg raskt til ham og tar imot ham med åpne armer. Familien er godt integrert i nærmiljøet i Kroppanmarka hvor de bor, og mye av fritida går med til å kjøre unger på fotballtrening og kamper og delta i dugnader for fotballklubben. I tillegg er han aktiv i det eritreiske miljøet i Trondheim, og drømmer om en dag å se et fritt, demokratisk Eritrea.

Yosef er født inn i en katolsk familie. Som ung mann ønsket han å bli prest og han tilbragte flere år ved et presteseminar i Eritrea. Etter som studiet skred fram oppdaget han at han likevel ikke hadde kall til å bli prest, og han forlot seminaret. Men kirken har forblitt viktig både for ham og familien. Flere av barna har gjort tjeneste som ministranter i St. Olav og Yosef selv er altså nå valgt inn i menighetsrådet.

Som medlem av menighetsrådet i St. Olav håper han først og fremst å kunne være til hjelp for kirken. Han opplever at kirken trenger hjelp, både praktisk og åndelig, og som aktiv i menigheten føler han at han har mulighet til å yte noe. Spesielt er han interessert i barne- og ungdomsarbeid og vil svært gjerne se det utviklet videre i St. Olav menighet. Samtidig er han en representant for alle eritreerne i menigheten, og til en viss grad for alle afrikanere. Han håper at andre afrikanske nasjoner også vil stille med kandidater til menighetsrådet i framtiden. Det er et håp vi deler!