Sykesalving

Jesus helbredet de syke, styrket de svake, trøstet de sørgende, tilgav synderne. Han tok seg av hele mennesket.

I sykesalvingen (Jak 5:14-16) gir Kristus oss sin helbredende håndsrekning til sjelens og legemets helse. En alvorlig sykdom er en stor åndelig og fysisk påkjenning. Nettopp derfor trenger vi hjelp. Der legekunsten konsentrerer seg om å helbrede kroppen, der kommer sakramentet hele mennesket til unnsetning.

Sykesalvingen styrker sjelen, gir oss mot og utholdenhet til å bære sykdommen og letter syndens byrde. Den kan også frigjøre kroppens krefter og bidra til legemlig helbredelse, selv om vi skal vokte oss for å betrakte den som en «mirakelkur». Om disiplene heter det at «de salvet mange syke og helbredet dem» (Mark 6:13)

Presten salver den syke på pannen og hendene med olje som er innviet til denne bruk av biskopen under Oljevigselsmessen i den stille uke. (fra Bønnebok for Den katolske kirke)

I St. Olav er praksis at man kontakter en av prestene og ber om sykesalving. Den kan forrettes i kirken eller hjemme.

Kontaktinformasjon til prestene finner dere her.