Kong Harald V er død. Vi ber for hans sjel, for hans familie og for landets nye konge Håkon VIII. I St. Olav domkirke feires en høytidelig rekviemmesse for den avdøde konge lørdag 29. august kl. 12.00. Det ligger ut kondolanseprotokoll.
Biskop Eriks minneord
Kirkens tradisjon gir oss en bønn å be i dødens nærhet, når våre egne ord svikter oss. Bønnen går tilbake til 800-tallet. Den begynner: “Gå ut, kristensjel, fra denne verden i Guds, den allmektige Faders navn, som skapte deg, i Jesu Kristi, den levende Guds Sønns navn, som led for deg, og i den Hellige Ånds navn, som ble utgytt over deg.”
Bønnen minner oss om at døden er en overgang fra liv til Liv.
I dag har vår elskede konge, Harald V, gått denne veien. I ærbødighet og takknemlighet anbefaler vi ham til Guds kjærlige miskunn.
Veien må vi alle gå en gang. Det er det eneste sikre i tilværelsen. Men en konges bortgang berører oss særlig. Vi føler oss med ett faderløse, omgitt av et rungende fravær.
På forbilledlig vis har Kong Harald inkarnert nasjonen. Vi har visst oss sett, kjent og verdsatt av ham. Vi har vært oss bevisst hans omsorg, omsluttet av varmen han utstrålte.
Han gav oss et storartet eksempel på hengivenhet. Han var så helt og holdent konge, hengitt folket, at der liksom ikke stod noe ego i veien. Slik kom han oss velgjørende nær.
Vi, norske katolikker, ber hengivent for ham. Vi ber for Hennes Majestet Dronningen og for hele kongefamilien. Ikke minst ber vi for Kong Håkon VIII, om velsignelse og visdom.
Det gamle utropet, “Kongen er død, leve Kongen!”, berører oss i dag. Monarkiet står som en stabil akse i samfunnet. Det står for selvfølgelig kontinuitet. I en tid så usikker som vår, gjør det godt. Kong Harald har, sammen med Dronning Sonja, bragt en særegen stødighet til Norge. Kongen har vært et selvfølgelig referansepunkt i både sorg og glede, alltid med verdighet. Klokt har han talt til oss, med en underfundig humor vi vil savne.
Nå vil vi omslutte Kong Håkon lojalt, så arven kan føres videre, næret av den tillit som her til lands i generasjoner har kjennetegnet forholdet “mellom folk og drott”.
Bønnen ved dødsleiet ender med å uttrykke et fast, lysende håp: “I dag skal du i fred finne din bolig, ditt hjem skal være hos Gud”. På forbønn av Hellig Olav, Norges evige Konge, lyser vi fred over Kong Harald Vs minne og takker Gud for alt han gav oss ved ham.
REQUIESCAT IN PACE!
+Erik Varden OCSO
Biskop av Trondheim katolske stift og apostolisk administrator av Tromsø stift
28.viij.2026
